publicerad: 2015
utmark
ut|mark
substantiv
~en ~er • mark som i äldre tid utnyttjades av en bysamfällighet för betning, vedtäkt m.m.
| Singular | |
|---|---|
| en utmark | obestämd form |
| en utmarks | obestämd form genitiv |
| utmarken | bestämd form |
| utmarkens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| utmarker | obestämd form |
| utmarkers | obestämd form genitiv |
| utmarkerna | bestämd form |
| utmarkernas | bestämd form genitiv |


