publicerad: 2015
bekräftelsebehov
be·kräft·else|be·hov
substantiv
~et; pl. ~ bekräftelse behov
| Singular | |
|---|---|
| ett bekräftelsebehov | obestämd form |
| ett bekräftelsebehovs | obestämd form genitiv |
| bekräftelsebehovet | bestämd form |
| bekräftelsebehovets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| bekräftelsebehov | obestämd form |
| bekräftelsebehovs | obestämd form genitiv |
| bekräftelsebehoven | bestämd form |
| bekräftelsebehovens | bestämd form genitiv |


