publicerad: 2015
bekännare
be·känn·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. bekännarna bekänna
| Singular | |
|---|---|
| en bekännare | obestämd form |
| en bekännares | obestämd form genitiv |
| bekännaren | bestämd form |
| bekännarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| bekännare | obestämd form |
| bekännares | obestämd form genitiv |
| bekännarna | bestämd form |
| bekännarnas | bestämd form genitiv |


