publicerad: 2015
bonitetsgrad
bon·itets|grad
substantiv
~en ~er bonitet 1grad 1
| Singular | |
|---|---|
| en bonitetsgrad | obestämd form |
| en bonitetsgrads | obestämd form genitiv |
| bonitetsgraden | bestämd form |
| bonitetsgradens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| bonitetsgrader | obestämd form |
| bonitetsgraders | obestämd form genitiv |
| bonitetsgraderna | bestämd form |
| bonitetsgradernas | bestämd form genitiv |


