publicerad: 2015
boningsort
bo·nings|ort
substantiv
~en ~er 1boning ort 1
| Singular | |
|---|---|
| en boningsort | obestämd form |
| en boningsorts | obestämd form genitiv |
| boningsorten | bestämd form |
| boningsortens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| boningsorter | obestämd form |
| boningsorters | obestämd form genitiv |
| boningsorterna | bestämd form |
| boningsorternas | bestämd form genitiv |


