publicerad: 2015
frågeställare
fråge|ställ·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. ‑ställarna • till ställa 3 1fråga 2
| Singular | |
|---|---|
| en frågeställare | obestämd form |
| en frågeställares | obestämd form genitiv |
| frågeställaren | bestämd form |
| frågeställarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| frågeställare | obestämd form |
| frågeställares | obestämd form genitiv |
| frågeställarna | bestämd form |
| frågeställarnas | bestämd form genitiv |


