publicerad: 2015
habit
hab·it
[‑i´t]
substantiv
~en ~er • ⟨ngt åld.⟩ klädsel
| Singular | |
|---|---|
| en habit | obestämd form |
| en habits | obestämd form genitiv |
| habiten | bestämd form |
| habitens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| habiter | obestämd form |
| habiters | obestämd form genitiv |
| habiterna | bestämd form |
| habiternas | bestämd form genitiv |


