publicerad: 2015
identitetsmarkör
id·enti·tets|mark·ör
substantiv
~en ~er • till markör 2 identitet 1
| Singular | |
|---|---|
| en identitetsmarkör | obestämd form |
| en identitetsmarkörs | obestämd form genitiv |
| identitetsmarkören | bestämd form |
| identitetsmarkörens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| identitetsmarkörer | obestämd form |
| identitetsmarkörers | obestämd form genitiv |
| identitetsmarkörerna | bestämd form |
| identitetsmarkörernas | bestämd form genitiv |
SAOL
