publicerad: 2015
identitetsnummer
id·ent·itets|nummer
substantiv
‑numret; pl. ~, best. pl. ‑numren identitet 1 nummer 1
| Singular | |
|---|---|
| ett identitetsnummer | obestämd form |
| ett identitetsnummers | obestämd form genitiv |
| identitetsnumret | bestämd form |
| identitetsnumrets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| identitetsnummer | obestämd form |
| identitetsnummers | obestämd form genitiv |
| identitetsnumren | bestämd form |
| identitetsnumrens | bestämd form genitiv |


