publicerad: 2015
klurighet
klur·ig·het
substantiv
~en ~er • ⟨vard.⟩ äv. knepigt problem
| Singular | |
|---|---|
| en klurighet | obestämd form |
| en klurighets | obestämd form genitiv |
| klurigheten | bestämd form |
| klurighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| klurigheter | obestämd form |
| klurigheters | obestämd form genitiv |
| klurigheterna | bestämd form |
| klurigheternas | bestämd form genitiv |


