publicerad: 2015
klusil
1klus·il
[‑i´l]
substantiv
~en ~er • konsonant av typen p, d
| Singular | |
|---|---|
| en klusil | obestämd form |
| en klusils | obestämd form genitiv |
| klusilen | bestämd form |
| klusilens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| klusiler | obestämd form |
| klusilers | obestämd form genitiv |
| klusilerna | bestämd form |
| klusilernas | bestämd form genitiv |


