publicerad: 2015
kneg
kneg
substantiv
~et; pl. ~ • ⟨vard.⟩ knega
| Singular | |
|---|---|
| ett kneg | obestämd form |
| ett knegs | obestämd form genitiv |
| kneget | bestämd form |
| knegets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kneg | obestämd form |
| knegs | obestämd form genitiv |
| knegen | bestämd form |
| knegens | bestämd form genitiv |


