publicerad: 2015
kobbe
kobbe
[kåb`e]
substantiv
~n kobbar • rundat mindre skär
| Singular | |
|---|---|
| en kobbe | obestämd form |
| en kobbes | obestämd form genitiv |
| kobben | bestämd form |
| kobbens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kobbar | obestämd form |
| kobbars | obestämd form genitiv |
| kobbarna | bestämd form |
| kobbarnas | bestämd form genitiv |


