publicerad: 2015
menighet
men·ig·het
substantiv
~en ~er • samling församlade människor, allmänhet; sammanslutning, samfund
| Singular | |
|---|---|
| en menighet | obestämd form |
| en menighets | obestämd form genitiv |
| menigheten | bestämd form |
| menighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| menigheter | obestämd form |
| menigheters | obestämd form genitiv |
| menigheterna | bestämd form |
| menigheternas | bestämd form genitiv |


