publicerad: 2015
naturläkare
nat·ur|läk·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. ‑läkarna • till natur 1,3 läkare
| Singular | |
|---|---|
| en naturläkare | obestämd form |
| en naturläkares | obestämd form genitiv |
| naturläkaren | bestämd form |
| naturläkarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| naturläkare | obestämd form |
| naturläkares | obestämd form genitiv |
| naturläkarna | bestämd form |
| naturläkarnas | bestämd form genitiv |


