publicerad: 2015
officersgrad
of·fic·ers|grad
substantiv
~en ~er • till 1grad 2 officer
| Singular | |
|---|---|
| en officersgrad | obestämd form |
| en officersgrads | obestämd form genitiv |
| officersgraden | bestämd form |
| officersgradens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| officersgrader | obestämd form |
| officersgraders | obestämd form genitiv |
| officersgraderna | bestämd form |
| officersgradernas | bestämd form genitiv |


