publicerad: 2015
omgivning
om|giv·ning
substantiv
~en ~ar • omgivande område el. personer; omvärld
| Singular | |
|---|---|
| en omgivning | obestämd form |
| en omgivnings | obestämd form genitiv |
| omgivningen | bestämd form |
| omgivningens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| omgivningar | obestämd form |
| omgivningars | obestämd form genitiv |
| omgivningarna | bestämd form |
| omgivningarnas | bestämd form genitiv |


