publicerad: 2015
omramning
om|ram·ning
substantiv
~en ~ar omrama
| Singular | |
|---|---|
| en omramning | obestämd form |
| en omramnings | obestämd form genitiv |
| omramningen | bestämd form |
| omramningens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| omramningar | obestämd form |
| omramningars | obestämd form genitiv |
| omramningarna | bestämd form |
| omramningarnas | bestämd form genitiv |


