publicerad: 2015
personutredning
pers·on|ut·red·ning
substantiv
~en ~ar person 1 utredning
| Singular | |
|---|---|
| en personutredning | obestämd form |
| en personutrednings | obestämd form genitiv |
| personutredningen | bestämd form |
| personutredningens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| personutredningar | obestämd form |
| personutredningars | obestämd form genitiv |
| personutredningarna | bestämd form |
| personutredningarnas | bestämd form genitiv |


