publicerad: 2015
riktare
rikt·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. riktarna • till rikta 1,2
| Singular | |
|---|---|
| en riktare | obestämd form |
| en riktares | obestämd form genitiv |
| riktaren | bestämd form |
| riktarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| riktare | obestämd form |
| riktares | obestämd form genitiv |
| riktarna | bestämd form |
| riktarnas | bestämd form genitiv |


