publicerad: 2015
riktighet
rikt·ig·het
substantiv
~en • äga sin riktighet vara korrekt
| Singular | |
|---|---|
| en riktighet | obestämd form |
| en riktighets | obestämd form genitiv |
| riktigheten | bestämd form |
| riktighetens | bestämd form genitiv |


