publicerad: 2015
riktkarl
rikt|karl
substantiv
~en ~ar • person som utgör riktmärke vid truppuppställning
| Singular | |
|---|---|
| en riktkarl | obestämd form |
| en riktkarls | obestämd form genitiv |
| riktkarlen | bestämd form |
| riktkarlens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| riktkarlar | obestämd form |
| riktkarlars | obestämd form genitiv |
| riktkarlarna | bestämd form |
| riktkarlarnas | bestämd form genitiv |


