publicerad: 2015
riktmedel
rikt|medel
substantiv
‑medlet; pl. ~, best. pl. ‑medlen rikta 1 1medel 1
| Singular | |
|---|---|
| ett riktmedel | obestämd form |
| ett riktmedels | obestämd form genitiv |
| riktmedlet | bestämd form |
| riktmedlets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| riktmedel | obestämd form |
| riktmedels | obestämd form genitiv |
| riktmedlen | bestämd form |
| riktmedlens | bestämd form genitiv |


