publicerad: 2015
ryckighet
ryck·ig·het
substantiv
~en ~er ryckig
| Singular | |
|---|---|
| en ryckighet | obestämd form |
| en ryckighets | obestämd form genitiv |
| ryckigheten | bestämd form |
| ryckighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| ryckigheter | obestämd form |
| ryckigheters | obestämd form genitiv |
| ryckigheterna | bestämd form |
| ryckigheternas | bestämd form genitiv |


