publicerad: 2015
ryggläge
rygg|läge
substantiv
~t ~n rygg 1 läge
| Singular | |
|---|---|
| ett ryggläge | obestämd form |
| ett ryggläges | obestämd form genitiv |
| ryggläget | bestämd form |
| rygglägets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| rygglägen | obestämd form |
| rygglägens | obestämd form genitiv |
| rygglägena | bestämd form |
| rygglägenas | bestämd form genitiv |


