publicerad: 2015
rättegång
rätte|gång
substantiv
~en ~ar • prövning i domstol av brott el. tvist
| Singular | |
|---|---|
| en rättegång | obestämd form |
| en rättegångs | obestämd form genitiv |
| rättegången | bestämd form |
| rättegångens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| rättegångar | obestämd form |
| rättegångars | obestämd form genitiv |
| rättegångarna | bestämd form |
| rättegångarnas | bestämd form genitiv |


