publicerad: 2015
självbelåtenhet
själv|be·låten·het
substantiv
~en självbelåten
| Singular | |
|---|---|
| en självbelåtenhet | obestämd form |
| en självbelåtenhets | obestämd form genitiv |
| självbelåtenheten | bestämd form |
| självbelåtenhetens | bestämd form genitiv |


