publicerad: 2015
självbekräftelse
själv|be·kräft·else
substantiv
~n ~r själv bekräftelse
| Singular | |
|---|---|
| en självbekräftelse | obestämd form |
| en självbekräftelses | obestämd form genitiv |
| självbekräftelsen | bestämd form |
| självbekräftelsens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| självbekräftelser | obestämd form |
| självbekräftelsers | obestämd form genitiv |
| självbekräftelserna | bestämd form |
| självbekräftelsernas | bestämd form genitiv |


