publicerad: 2015
självupptagenhet
själv|upp·tagen·het
substantiv
~en självupptagen
| Singular | |
|---|---|
| en självupptagenhet | obestämd form |
| en självupptagenhets | obestämd form genitiv |
| självupptagenheten | bestämd form |
| självupptagenhetens | bestämd form genitiv |


