publicerad: 2015
stab
stab
substantiv
~en ~er • personal som biträder militär chef; samling medarbetare – I sammansättn. stabs-.
| Singular | |
|---|---|
| en stab | obestämd form |
| en stabs | obestämd form genitiv |
| staben | bestämd form |
| stabens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| staber | obestämd form |
| stabers | obestämd form genitiv |
| staberna | bestämd form |
| stabernas | bestämd form genitiv |


