publicerad: 2015
stabbur
stabbur
[stab´ur]
substantiv
~en ~ar • ⟨åld.⟩ stolpbod
| Singular | |
|---|---|
| en stabbur | obestämd form |
| en stabburs | obestämd form genitiv |
| stabburen | bestämd form |
| stabburens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| stabburar | obestämd form |
| stabburars | obestämd form genitiv |
| stabburarna | bestämd form |
| stabburarnas | bestämd form genitiv |


