publicerad: 2015
trotshumör
trots|hum·ör
substantiv
~et 1trots humör
| Singular | |
|---|---|
| ett trotshumör | obestämd form |
| ett trotshumörs | obestämd form genitiv |
| trotshumöret | bestämd form |
| trotshumörets | bestämd form genitiv |


