publicerad: 2015
turnummer
tur|nummer
substantiv
‑numret; pl. ~, best. pl. ‑numren • till 1tur 3 nummer 1
| Singular | |
|---|---|
| ett turnummer | obestämd form |
| ett turnummers | obestämd form genitiv |
| turnumret | bestämd form |
| turnumrets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| turnummer | obestämd form |
| turnummers | obestämd form genitiv |
| turnumren | bestämd form |
| turnumrens | bestämd form genitiv |


