publicerad: 2015
uppbromsning
upp|broms·ning
substantiv
~en ~ar bromsa
| Singular | |
|---|---|
| en uppbromsning | obestämd form |
| en uppbromsnings | obestämd form genitiv |
| uppbromsningen | bestämd form |
| uppbromsningens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| uppbromsningar | obestämd form |
| uppbromsningars | obestämd form genitiv |
| uppbromsningarna | bestämd form |
| uppbromsningarnas | bestämd form genitiv |


