publicerad: 2015
uppbrott
upp|brott
substantiv
~et; pl. ~ • det att hastigt lämna en plats
| Singular | |
|---|---|
| ett uppbrott | obestämd form |
| ett uppbrotts | obestämd form genitiv |
| uppbrottet | bestämd form |
| uppbrottets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| uppbrott | obestämd form |
| uppbrotts | obestämd form genitiv |
| uppbrotten | bestämd form |
| uppbrottens | bestämd form genitiv |


