publicerad: 2015
uppmarsch
upp|marsch
substantiv
~en ~er • utplacering av trupper som förberedelse för strid
| Singular | |
|---|---|
| en uppmarsch | obestämd form |
| en uppmarschs | obestämd form genitiv |
| uppmarschen | bestämd form |
| uppmarschens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| uppmarscher | obestämd form |
| uppmarschers | obestämd form genitiv |
| uppmarscherna | bestämd form |
| uppmarschernas | bestämd form genitiv |


