publicerad: 2015
uppvik
upp|vik
substantiv
~et; pl. ~ • uppvikning
| Singular | |
|---|---|
| ett uppvik | obestämd form |
| ett uppviks | obestämd form genitiv |
| uppviket | bestämd form |
| uppvikets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| uppvik | obestämd form |
| uppviks | obestämd form genitiv |
| uppviken | bestämd form |
| uppvikens | bestämd form genitiv |


