publicerad: 2015
ödslighet
ödsl·ig·het
substantiv
~en ~er ödslig
| Singular | |
|---|---|
| en ödslighet | obestämd form |
| en ödslighets | obestämd form genitiv |
| ödsligheten | bestämd form |
| ödslighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| ödsligheter | obestämd form |
| ödsligheters | obestämd form genitiv |
| ödsligheterna | bestämd form |
| ödsligheternas | bestämd form genitiv |


