publicerad: 2015
argumentation
argu·ment·at·ion
substantiv
~en ~er • till argumentera
| Singular | |
|---|---|
| en argumentation | obestämd form |
| en argumentations | obestämd form genitiv |
| argumentationen | bestämd form |
| argumentationens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| argumentationer | obestämd form |
| argumentationers | obestämd form genitiv |
| argumentationerna | bestämd form |
| argumentationernas | bestämd form genitiv |


