publicerad: 2015
hag
hag
substantiv
~et; pl. ~ • ⟨prov.⟩ stängsel; hage
| Singular | |
|---|---|
| ett hag | obestämd form |
| ett hags | obestämd form genitiv |
| haget | bestämd form |
| hagets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| hag | obestämd form |
| hags | obestämd form genitiv |
| hagen | bestämd form |
| hagens | bestämd form genitiv |


