publicerad: 2015
helighet
hel·ig·het
substantiv
~en ~er helig
| Singular | |
|---|---|
| en helighet | obestämd form |
| en helighets | obestämd form genitiv |
| heligheten | bestämd form |
| helighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| heligheter | obestämd form |
| heligheters | obestämd form genitiv |
| heligheterna | bestämd form |
| heligheternas | bestämd form genitiv |


