publicerad: 2015
identitetskort
id·ent·itets|kort
substantiv
~et; pl. ~ identitet 1 2kort
| Singular | |
|---|---|
| ett identitetskort | obestämd form |
| ett identitetskorts | obestämd form genitiv |
| identitetskortet | bestämd form |
| identitetskortets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| identitetskort | obestämd form |
| identitetskorts | obestämd form genitiv |
| identitetskorten | bestämd form |
| identitetskortens | bestämd form genitiv |


