publicerad: 2015
impulsköp
im·puls|köp
substantiv
~et; pl. ~ impuls 2 köp
| Singular | |
|---|---|
| ett impulsköp | obestämd form |
| ett impulsköps | obestämd form genitiv |
| impulsköpet | bestämd form |
| impulsköpets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| impulsköp | obestämd form |
| impulsköps | obestämd form genitiv |
| impulsköpen | bestämd form |
| impulsköpens | bestämd form genitiv |


