publicerad: 2015
konformitet
kon·form·itet
[‑ite´t]
substantiv
~en • likformighet, överensstämmelse
| Singular | |
|---|---|
| en konformitet | obestämd form |
| en konformitets | obestämd form genitiv |
| konformiteten | bestämd form |
| konformitetens | bestämd form genitiv |


