publicerad: 2015
kongruensregel
kon·gru·ens|regel
substantiv
~n ‑regler • ⟨språkv.⟩ kongruens 1regel
| Singular | |
|---|---|
| en kongruensregel | obestämd form |
| en kongruensregels | obestämd form genitiv |
| kongruensregeln | bestämd form |
| kongruensregelns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kongruensregler | obestämd form |
| kongruensreglers | obestämd form genitiv |
| kongruensreglerna | bestämd form |
| kongruensreglernas | bestämd form genitiv |


