publicerad: 2015
polismakt
pol·is|makt
substantiv
~en ~er polis 1 makt 1
| Singular | |
|---|---|
| en polismakt | obestämd form |
| en polismakts | obestämd form genitiv |
| polismakten | bestämd form |
| polismaktens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| polismakter | obestämd form |
| polismakters | obestämd form genitiv |
| polismakterna | bestämd form |
| polismakternas | bestämd form genitiv |


