publicerad: 2015
preteritum
pret·er·it·um
[‑e´r‑]
substantiv
~et; pl. ~ • en verbform för förfluten tid, imperfekt t.ex. kallade, grävde
| Singular | |
|---|---|
| ett preteritum | obestämd form |
| ett preteritums | obestämd form genitiv |
| preteritumet | bestämd form |
| preteritumets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| preteritum | obestämd form |
| preteritums | obestämd form genitiv |
| preteritumen | bestämd form |
| preteritumens | bestämd form genitiv |


