publicerad: 2015
rondör
rond·ör
[‑ö´r]
substantiv
~en 1 rundhet; fyllighet2 fryntlighet, frikostighet
| Singular | |
|---|---|
| en rondör | obestämd form |
| en rondörs | obestämd form genitiv |
| rondören | bestämd form |
| rondörens | bestämd form genitiv |


