publicerad: 2015
bekräftelse
be·kräft·else
substantiv
~n ~r bekräfta
| Singular | |
|---|---|
| en bekräftelse | obestämd form |
| en bekräftelses | obestämd form genitiv |
| bekräftelsen | bestämd form |
| bekräftelsens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| bekräftelser | obestämd form |
| bekräftelsers | obestämd form genitiv |
| bekräftelserna | bestämd form |
| bekräftelsernas | bestämd form genitiv |


