publicerad: 2015
koger
koger
[ko´ger]
substantiv
kogret; pl. ~, best. pl. kogren • fodral för pilar
| Singular | |
|---|---|
| ett koger | obestämd form |
| ett kogers | obestämd form genitiv |
| kogret | bestämd form |
| kogrets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| koger | obestämd form |
| kogers | obestämd form genitiv |
| kogren | bestämd form |
| kogrens | bestämd form genitiv |


